UU står ikke for ustabil utforming

Liten håndtegnet illustrasjon av undertegnede CC by AT

Liten håndtegnet illustrasjon av undertegnede CC by AT

Dette innlegget er basert på noen notater jeg tok i fjor i etterkant av webdagene i regi av NetLifeResearch (Nye webdager i slutten av september i år ser jeg nå). De ble igjen aktuelle i forbindelse med oppgaven jeg skriver på nå. Det gjelder endringer i grensesnittet. Stadige små forbedringer som forandrer grensesnittet hele tiden.

Jeg tilbrakte altså to dager på webdagene til NetLifeResearch etter å ha skrevet meg til en gratis billett. Flere av foredragsholderne var inne på hvor viktig det er å måle, endre, måle og endre igjen. La brukeren «stemme» med musen for designvalg en gjør på nettsiden. Jeg tror det er en god strategi. Jeg tror absolutt på hurtige endringer som måles, at konverteringen kan øke og brukeropplevelsen bli bedre. Men kommer vi til en grense? Et spill har alltid en slutt. Konverteringsraten har en begrensning, den kanskje teoretisk sett på 100%. Men reelt sett vil den stoppe lenge før dette. Som bruker opplever jeg stadige endringer som et forstyrrende element i min arbeidsflyt.

Nei, jeg er ikke negativ til endringer, ja jeg er negativ til å endre vanene mine. Vaner som fungerer. En arbeidsflyt som fungerer. De skal være unødvendige å stadig endre. For også disse endringene har en kostnad på meg som bruker. Det tar bittelitt ekstra tid å venne seg til dette nye. Dette nye er kanskje en liten endring på én nettside/applikasjon, men totalt sett bruker jeg mange tjenester og applikasjoner. Summen av tiden jeg bruker kan jo tenkes å bety noe. Selv om min tid for den som er utvikler er et felles gode som deles med de andre utviklerne av tjenester jeg bruker. (Jepp, det stemmer, jeg kommer tilbake til dette også i en innlegg om hvordan passord er en grov utnyttelse av et felles gode som hjernekapasitet. Og mange vil kjenne til hvordan det går med felles goder som blir misbrukt. )

La oss fortsette med eksempelet med konvertering. Tenk om disse stadige endringene ble gjort ukentlig på dagligvarebutikken nede i gata hvor du handler. Kortleserens plassering forandres. Posene finner du den første dagen under rullebåndet. Den andre finner du de først når du skal pakke varene. Litt irriterende. Tilbake til software tror jeg vi kan møte på det samme. For en ny bruker vil det oppleves lettere og kanskje nye brukere har høyere konvertering. Men tilbakevendende brukere, daglige brukere vil, tror jeg, oppleve det tilsynelatende forbedrete designet som et forstyrrende element.

Kanskje vi skal begynne å gjøre stadige endringer kun for nye brukere? Mens tilbakevendende kunder/brukere sjeldnere må godta endringer? Jeg ønsker i hvert fall å bruke min «klikk- stemme» imot stadige endringer på grensesnittet. Jeg ønsker mest av alt å utføre en oppgave  ikke se på pene grafiske elementer.

For akkurat nå minner stadige endringer innen webdesign om det reklamebransjen i mange år har gjort. «Nye kampanjer» fremfor å kjøre en velutviklet kampanje lenge nok til at folk faktisk får den med seg. Innen reklame heter det noe slikt som at organisasjonen og reklamebyrået er lei av kampanjen lenge før den første kunden har sett den. Det kan være, selv med måling, at webdesignere er på vei i samme fellen.

Også, i god tradisjon. La oss dra dette inn og relatere det til mitt arbeid på universell utforming av autentiseringsløsninger. Følgende ble sagt av en av mine informanter:

Foreløpig er vi ganske oppegående. Det systemet vi arbeider etter nå det må vi ha slik at vi kan bruke når vi ikke er så oppegående. Og det gjelder alt, enten det er elektronikk eller data eller hva det gjelder. For til lenger vi har et system som er så enkelt så kan vi gå inn i neste fase og vi kan bli ganske reduserte og allikevel greie å komme inn. Om det er enkelt nok. Det er derfor vi sier at koder og passord og sånn noe skal være sikre, men de skal og være så enkle at de skal kunne brukes av oss inn i den fasen vi er på vei inn i.

For når du snakker om funksjonshemning, må du huske at jeg allerede er funksjonshemmet på grunn av alder. Men den funksjonshemningen forsvinner ikke eller er statisk, den forandrer seg fra måned til måned og det må vi ta hensyn til i alt vi gjør.

Altså, for å lage et system som fungerer må vi ha lengre perspektiver enn at nye brukere skal like endringene vi gjør. Vi må ha lengre perspektiv enn at våre eksisterende brukere skal like endringene vi gjør. Vi må ha et perspektiv som legger til rette for at det som nå læres er noe av det siste vi kan forvente brukeren lærer. Universelt utformede løsninger må ikke bare være lite kognitivt belastende, men den belastningen de påfører brukeren bør i størst mulig grad være lik. Slik at løsningen kan læres og brukes selv lenge etter de kognitive evnene har passert sin glanstid. Det betyr kanskje også at multimodale grensesnitt må åpne for grensesnitt som brukeren ble vant til før de kognitive evnene var kommet dithen at de ikke klarer å lære nok et nytt grensesnitt?

Og jeg, jeg må lese og finne hvem som har skrevet noe om at trening og øvelse gir lavere kognitiv belastning.

Advertisements

One thought on “UU står ikke for ustabil utforming

  1. Tilbaketråkk: Stabil utforming: Universelle metaforer, konvensjoner og terminologi i interaksjonsdesign « Atterljom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s